Døvhet kan betraktes på minst to ulike måter. En måte er den medisinske, der døvheten ses på som en fysisk mangel ved individet. En annen måte er den språklig/kulturelle, der fokuset er på fellesskapet døve i mellom. Begge perspektivene er aktuelle og er utgangspunkt for kampsaker for Norges Døveforbund.

For oss i Norges Døveforbund er hørselen sjelden i fokus. Det "høres" sikkert merkelig ut, men for oss er livet fullt av muligheter selv om vi ikke hører. Vi har et språk, tegnspråk, som er fullverdig og som kan formidle nøyaktig det samme som et hvert talespråk. For oss handler det derfor om å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig visuelt, enten via tegnspråk eller tekst. Samfunnet er veldig dominert av lyd, men hvis man fjerner barrierer og også gjør informasjon via lyd tilgjengelig visuelt, fjerner man også hindringer for deltakelse. Vi tror på et samfunn der døve har like muligheter som hørende. Vi tror at dersom hindringer fjernes, reduseres også funksjonshemningen.

Døve som møter døve føler seg ikke funksjonshemmet. Det er fordi begge snakker det samme språket, og formidler til hverandre omtrent det samme som to normalthørende ville ha gjort. Når døve treffes, og/eller når all kommunikasjon er visuelt tilgjengelig, er hindringene borte, og døve deltar fullt og helt.

Når døve møter døve, oppstår et fellesskap som ofte er kalt for ”døvekulturen”. Uansett hva man legger i det begrepet, viser det at tegnspråk som språk ikke bare er et redskap for formidling av et budskap, men også et språk som er en del av den norske kulturarven, et språk som bærer i seg tegnspråkliges livserfaring, historie og kultur. Dette språket ønsker vi å bevare, styrke og videreutvikle.

Dessverre er det slik at mange har fordommer om døve. Man tenker kanskje at døve ikke kan gjøre det samme som hørende. Disse fordommene er gjerne basert på at man kanskje har hørt en døv person snakke med stemmen sin. Det kan høres rart ut. Det er fordi den døve aldri har hørt sin egen stemme. Men det betyr ikke at den døve ikke kan tenke selv, foreta egne valg eller være aktiv i arbeidslivet. For oss er det helt feil at intelligens, livskvalitet og mestring kobles opp mot ”hvor flink man er til å snakke”.

Ettersom vi mener det er hindringene ute i samfunnet som skaper vår funksjonshemning, jobber vi for å fjerne hindringene. Ettersom vi har et språk som vi mener både fjerner hindringer, og er en verdifull del av norsk kulturarv, jobber vi for at norsk tegnspråk skal anerkjennes som offisielt norsk språk.